Nå har jeg lest helt til del 3 i boken. Jeg skulle egentlig bare lese til del 2, men jeg kunne jo ikke stoppe der.
Del 1 handler om Mariam. Hun er bastarden til en rik mann ved navn Jalil. Mariam bor med moren sin i et skur lignende hus. Jalil besøker Mariam hver torsdag, og hvis Jalil bare er noen minutter forsinket blir Mariam syk av bekymringer. Hun drømmer om den dagen da hun skal bo sammen med Jalil i det store huset hans, sammen med de tre konene hans og de ni barna.
En dag bestemmer Mariam seg for å dra alene inn til byen, til Jalil. Hun er sikker på at han vil bli kjempe glad når han ser henne, og vil la henne bo hos han. Hun sitter og venter framfor porten til huset hans hele kvelden helt til sjåføren hans ber henne om å dra. Hun løper inn i hagen hans og ser Jalil i et vindu, men kommer ikke løpende for å løfte henne i armene hans. Han ser bort.
Moren til Mariam henger seg selv da hun finner ut at datteren har dratt, så Jalil er nødt til å ta Mariam inn. Mariam spiser alene på rommet sitt i huset til Jalil, Ingen vil ha henne der. En av konene til Jalil finner en passende mann til Mariam. Han er 40 år. De gifter seg raskt og han tar henne med til Kabul. Mariam blir gravid, men barnet dør. Mannen hennes blir mer og mer sint, paranoid og gretten. Han tvinger Mariam til å gå med burka.
Huff for en bok. Jeg kjenner at jeg lengter etter en lykkelig slutt. Denne boken overasker meg på hvert kapittel, men jeg vet jeg liker den,
