Bedre og bedre

  Del 2... Laila ble født den dagen revolusjonen startet i Kabul, 1978 . Hun var velsignet sa de. Hun har lyst bølgene hår, slik ingen andre i Kabul har. Hun er bestevenn med Tariq. Tariq har bare en fot, men det blir aldri fortalt hvorfor. Bare at han mistet en fot da han var liten og at han vokser ut av protesen. Noen gutter mobber Laila på grunn av det lyse håret hennes og da Tariq får vite om det blir han fra seg av sinne. Guttene plager aldri Laila mer.
  Laila har to storebrødre, Noor og Ahmad. De dro ut for å kjempe i krigen ett år etter Laila ble født. De er morens største helter. Moren handler det ikke så bra at sønnene er i krigen. Hun stenger seg selv inne på rommet sitt, sover hele dagen og våkner bare for å spise og krangle med faren(Babi).
  Årene går og Laila forelsker deg i Tariq som har vokst seg høy og kjekk. En av Lailas bestevenninner blir sendt bort for å gifte seg med eldre mann, men Babi forteller Laila at det er utdannelsen som gjelder og at hun aldri vil bli giftet mot sin vilje. Så får de en general på døra som forteller at Noor og Ahmad er død. Moren står ikke lengre opp av sengen, Lailas andre venninne blir truffet av en bombe og sprengt i fillebiter, Tariq og familien has flytter. Tariq forteller Laila at han elsker henne og at han vil hun skal bli med han, men hun vil ikke forlate Babi, Babi vil ikke forlate moren og moren vil ikke forlate sengen. Hun stenger han ute og demper lyden av tryglingen hans med sin egen gråt.
  Endelig overtaler Babi moren til å bli. Laila får håp. Det har bare gått noen uker siden Tariq dro. kanskje de møtes i Pakistan. Moren og Babi går gjennom huset. Laila pakker bilen. Laila snur seg for å gå tilbake til huset, men blir slengt bakover. Ekstrem hete, sterkt lys. Mammi? Babi?-tenker hun. Hun ser opp i ansiktet på Rasheeds burka kledde kone, Mariam.

Slutten på del 2 er ekstrem. Den var veldig trist, hjerteskjærende og gripende. Nå gru/gleder jeg meg til del 3. Endelig er hovedpersonene forent.